Søk

 

Plattform om levekårene til personer med utviklingshemming

FOs landsstyre har vedtatt en plattform om levekårene til personer med utviklingshemming

FOs plattform om utviklingshemmedes levekår
(vedtatt i landsstyret 12. desember 2012)

Intensjonene i Ansvarsreformen fra 1991 bygger på prinsippene om integrering og normalisering av levekår for mennesker med utviklingshemning. Levekårsundersøkelser viser imidlertid at intensjonene i ansvarsreformen ikke er nådd.

Ved utforming av politikk og tjenester må verdiene om likeverd og deltakelse legges til grunn. Norge har signert, men ikke ratifisert FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. FO legger innholdet og verdiene i denne konvensjonen til grunn for sitt arbeid med og for mennesker med utviklingshemming. FO vil poengtere at utviklingshemmede ikke er en ensartet gruppe, men består av enkeltindivid som er like forskjellig fra hverandre som befolkningen for øvrig. Dette gjelder både i forhold til variasjon i sosioøkonomisk status og tilgang til ressurser.

Bolig
Alle har rett til egen bolig og selv rett til å velge hvor de skal bo. Forskning viser at de som bor i egen bolig har fått mer kontakt med nærmeste familie, og at de får oftere besøk nå enn de gjorde da de bodde i institusjon. FO er bekymret for utviklingen av store boenheter og samlokalisering av boliger til mennesker med ulike bistandsbehov. 

FO har derfor utviklet fire fokusområder som skal hjelpe oss i arbeidet med å stoppe den negative utviklingen i boligsituasjonen til utviklingshemmede:

  • Husbankens retningslinjer for finansiering må gjennomgås og revideres slik at den harmonerer med gjeldende politikk.
  • Utviklingshemmede har krav på å få individuelt tilpassede tjenester der de bor, og ikke omvendt, at brukeren må bo der tjenesten er.
  • Hjem, ikke institusjon: Utviklingshemmede har i likhet med alle andre rett til en bolig som de kan kalle hjem, hvor de kan bo trygt og godt. FO ønsker å poengtere at det ikke er det å eie boligen som er det vesentlige, men det å kunne bo trygt, godt og langsiktig enten du eier eller leier
  • Nærmiljø og nettverk er en del av å bo trygt og godt. Fordi det tar tid å etablere seg i et nærmiljø og skape relasjoner, er stabilitet og kontinuitet spesielt viktig for personer med utviklingshemming.

Utdanning, arbeid og aktivitet
FO mener at alle har rett til utdanning. Derfor må lovens krav om tilrettelagt undervisning få reelt innhold. Flere vernepleiere, barnevernpedagoger og sosionomer i skolen kan bidra til tilrettelegging for læring.  Personer med utviklingshemming må også ha mulighet for utdanning etter videregående skole

FO mener at alle personer med utviklingshemming har rett til et fulltidsarbeid eller aktivitetstilbud
Mange personer med utviklingshemming kan og vil arbeide. Mange arbeidsgivere er positive til å ansette personer med behov for tilrettelegging, men systemet som skal bistå i tilretteleggingen kan være vanskelig å finne fram i.
FO mener at dette krever en systematisk satsing på tilrettelegging for at utviklingshemmede skal kunne arbeide i tilrettelagt eller ordinær virksomhet, gjennom tilpassede arbeidsmarkedstiltak.
Også de som ikke kan delta i arbeidslivet, har rett på tilrettelagt aktivitet. Vi kan ikke godta at en stor andel utviklingshemmede står uten dagaktivitet. FO mener derfor at kommunale aktivitetstilbud må styrkes.

Ferie og fritid
FO mener fast at alle barn og unge skal ha tilbud om meningsfull fritid i form av aktiviteter som opptar dem.  Alle voksne har rett til å kunne delta på aktiviteter de selv velger og reise på ferie. Kostnader til ledsager og assistanse må dekkes av det offentlige og må ikke stå i veien for et aktivt og selvstendig liv.
 
FO mener at ordningen med ledsagerbevis må gjøres universell, slik at ordningen ivaretar alle brukere med ledsagerbehov uavhengig av hvor i landet du bor. I tillegg bør det innføres en ordning med ”første prioritet” for personer som har behov for ledsager. En slik ordning innebærer at personer som har ledsagerbevis blir prioritert og går foran andre i køen, for eksempel i konserter, teater, kino eller fornøyelsesparker. Denne ordningen har vært praktisert i USA i en årrekke og fungerer veldig bra for utviklingshemmede, rullestolbrukere, personer med kognitiv svikt, autisme osv.

Rettssikkerhet
Personer med utviklingshemming har god rettssikkerhet i lovverket, men ikke alltid i praksis.
FO arbeider for at disse rettighetene skal være reelle for alle. Det betyr:

  • Å omsette brukermedvirkningskravet i helse- og omsorgstjenestelover, forskrifter og rundskriv til praksis.
  • Å legge til rette for at bruker skal i involveres i saker som angår ham/henne, og brukers meninger skal tillegges vekt i avgjørelsene. Krav om individuell kartlegging og tilettelegging:
  • Å etablere rutiner som gjør individuell plan til et verktøy for bruker og ansatte. Retten til koordinator og individuell plan har eksister t lenge. FO krever på vegne av brukerne mulighet til å fylle lovens krav med innhold.
  • Styrke tolketjenestene innenfor helse- og omsorg for å sikre kvalitet i tjenestene.

 

Bruk av tvang og makt må reduseres til et minimum, og tiltak må fylle lovens krav. FO mener det er for svakt at det i dag ikke er sanksjonsmuligheter overfor kommuner som ikke følger opp når tilsyn avdekker lovstridig praksis. I dag blir det gitt dispensasjoner fra kompetansekravet.  Det er uheldig både for brukeren og for de ansatte som får et ansvar de ikke skal ha.

Kompetanse i tjenestene
For å sikre den enkelte person med utviklingshemming et selvstendig liv på egne vilkår, må de som yter tjenestene ha kunnskap om hvordan den enkelte kan gis muligheter til å utvikle og utfolde seg.
Kompetanse er en derfor nøkkelfaktor i arbeidet med å etablere en god og funksjonell utforming av tjenesten, tjenesteutvikling, tjenesteutøving og kvalitetssikring. Kompetanse danner grunnlaget for utvikling av mangfold og opprettholdes gjennom fleksibilitet, tverrfaglighet, tverretatlig samarbeid og samhandling. Derfor mener FO at minst 50 % av de ansatte skal ha høyere utdanning.

De som utøver tjenester for utviklingshemmede må ha faglig forståelse for oppgavene og kvalifiserte ledere som sikrer at brukermedvirkningen ivaretas. Brukerens individuelle behov står i sentrum for å samarbeide på tvers av fag og sektor. Vernepleierfaglig kompetanse er et viktig bidrag i tjenester for mennesker med utviklingshemming.

Foreldre, søsken og omgivelsene
Brukere og pårørende har som regel god kompetanse på brukerens sykdom og lidelse, mange kjenner sine rettigheter og er ofte godt informert om kommunens plikter i henhold til gjeldende lovverk. Tjenesteyter må bli flinkere til å se på dette som en ressurs, og i større grad involvere bruker og pårørende i planlegging og utforming av tjenestetilbudet og i selve tjenesteytingen. I de tilfeller hvor bruker og pårørende mangler nødvendig kunnskap og kompetanse, må tjenesteyter sørge for at opplæring og veiledning blir gitt. Reell brukerinvolvering finner sted når bruker og tjenesteyter gjennom gjensidig kunnskaps- og kompetanseutveksling utfyller hverandre, samarbeider og samhandler om utformingen av tjenestetilbud som ivaretar bruker og pårørende på en god og verdig måte.
Mange familier med funksjonshemmede barn opplever det som en stor tilleggsbelastning at mange brukere ikke får den hjelpen de trenger, at familien ikke får hjelp, avlastning, tilrettelegging, opplæring, veiledning, eller kompensasjon for det merarbeidet de har. Det at kommunene ikke har nødvendig kompetanse til å yte den hjelpen som er påkrevet og at begrensede ressurser er avgjørende for hvilke tjenester som blir innvilget er et problem. Mange foreldre har i samtaler med FOs profesjoner gitt uttrykk for at det ikke er omsorgsbyrden i seg selv som sliter mest på dem og resten av familien, men tilleggsbelastningen som følger av den evige kampen for å få de tjenestene, hjelpemidlene og den tilretteleggingen brukeren har behov for.  Familiens samlede tjenestetilbud skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk samt gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie.

Søsken av utviklingshemmede er i en utsatt posisjon. Det at familier ikke får den hjelpen de trenger kan gå utover familienes mulighet til å ivareta funksjonsfriske søsken. Funksjonsfriske søsken kan ofte påta seg mer ansvar enn alderen tilsier, og de kan slite med dårlig samvittighet hvis foreldrene bruker tid og ressurser på dem. I tillegg er de ofte bekymret for sin søster eller brors situasjon. FO mener at søsken til barn med funksjonsnedsettelser må ivaretas og være en viktig faktor i vurderingen av familienes tjenestebehov. 

Utviklingshemming og aldring.
Det er i dag flere personer med utviklingshemning som når en høy alder enn det har vært tidligere. FO mener det er viktig at tjenestene til mennesker med utviklingshemming har et livsløpsperspektiv og at de tilpasses til brukerens alder. Muligheten til å slutte å arbeide og trappe ned aktivitetsnivået om man ønsker dette bør være en selvfølge. Noen utviklingshemmede er disponert for en tidligere aldringsprosess enn det som er vanlig. Tjenestene må derfor tilpasses den enkeltes behov fremfor rigide aldergrenser.

Fellesorganisasjonen (FO), Mariboesgate 13
Pb 4693 Sofienberg, 0506 OSLO

kontor@fo.no | Tlf.: 91 91 99 16

Gå til nettversjonen