Søk

 

FOs rusmiddelpolitiske plattform

FOs landsstyre vedtok 16. oktober 2013 en rusmiddelpolitisk plattform

FOs rusmiddelpolitiske plattform

 

FOs rusmiddelpolitiske plattform skal være

  • en veileder til FOs generelle politikk når det gjelder rusmiddelpolitiske spørsmål og gi en beskrivelse av både utfordringer og løsninger
  • et bidrag til å styrke kunnskapsgrunnlaget og tydeliggjøre FOs rusmiddelpolitikk
  • et grunnlagsdokument for arbeidet med rusmiddelpolitiske spørsmål i organisasjonen

Hvilke rusmidler omfatter plattformen?

Plattformen omhandler alkohol, narkotiske stoffer samt ukontrollert bruk av vanedannende legemidler.

Språk og begreper

Gode og riktige språklige betegnelser er viktig, også for rusmiddelfeltet. For FOs profesjoner er det viktig å understreke at vi jobber med mennesker med ulike utfordringer. Dette må også gjenspeiles i språket, og man bør unngå å bruke benevnelser som rusmiddelmisbruker, narkoman, kriminell og alkoholiker. FO oppfordrer til at man bruker de begreper fagfeltet til enhver tid anbefaler.

Plattformen skal ligge til grunn for mål og handlingsplaner

Det er ulike årsaker til at mennesker begynner å bruke rusmidler, på bakgrunn av dette trengs det varierte løsninger for både forebygging og behandling. FO mener at en rusmiddelpolitisk plattform må dekke hele bredden av utfordringer knyttet til rusmiddelmisbruk, dette krever bredde i både tiltak og kompetanse.

FO er enig i at det skal være et helsemessig blikk på rusmiddelproblematikk. Samtidig mener FO at rusmiddelavhengighet er et svært sammensatt problem, hvor sosiale problemer i de fleste tilfeller spiller en svært stor rolle. I behandlinger, på veien ut av rusmiddelavhengighet, spiller dermed boligsosialt arbeid, nettverksarbeid, utdanning/arbeid og generell fattigdomsbekjempelse en helt avgjørende rolle.

Rusmiddelavhengighet er først og fremst et helse- og sosialt problem og må avhjelpes med helse- og sosialfaglige metoder framfor strafferettslige tiltak. Det er viktig med alternative reaksjoner for mennesker som begår rusmiddelrelatert kriminalitet. Det være seg spesielle tiltak rettet mot ungdom som oppfølgingsteam, bruk av konfliktråd og bruk av narkotikaprogram i samfunnsstraff, tilbud om behandling av rusmiddelavhengighet i barnevernsinstitusjon og fengsel og bruk av § 12-soning i institusjon. Forutsetninger for bruk av disse alternativene er at det finnes nok ansatte med sosialfaglig kompetanse i de forskjellige tiltakene.

FO vil jobbe fram en helhetlig rusmiddelpolitikk med vekt på

  • forebygging og tidlig innsats
  • bredde og kvalitet i tilbud til arbeid med mennesker med alvorlige rusmiddellidelser
  • ettervern og oppfølging av mennesker som har avsluttet sitt aktive rusmiddelmisbruk
  • sosialfaglig kompetanse i rusmiddelfeltet

Kompetanse

FO legger vekt på

  • tverrfaglighet
  • viktigheten av sosialfaglig kompetanse
  • kunnskap om psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser
  • kompetanse om etnisitet, kjønn, urfolk

Sosialfaglig fokus i rusmiddelomsorgen må revitaliseres

Etter rusreform 2 ble det helsefaglige og medisinske fokuset i rusmiddelomsorgen oppgradert. Rusmiddelavhengige har ofte store utfordringer knyttet til flere sentrale områder i livet. Et forsterket rettighetsvern sikret en oppjustering av det helsefaglige fokuset og kompetansen i rusmiddelomsorgen.

FO mener at det sosialfaglige fokuset i rusmiddelomsorgen må styrkes og komme opp på lik linje med det helsefaglige fokuset. Rusmiddelomsorgen må være tverrfaglig og tverrprofesjonell og de ulike faglige innfalsvinklene må anerkjennes som likeverdige.

FO mener et tydeligere mål om kompetanseheving på rusmiddelområdet er nødvendig både for ansatte i første- og andrelinjetjenesten, for bedre å kunne se sammenhenger og fange opp så tidlig som mulig med mer.

Forebygging og tidlig innsats

FO mener at forebygging må drives på flere nivåer, og at kommunene må ha en helhetlig tiltakskjede som omfatter både universelle, selektive og indikative forebyggingstiltak. Forebygging handler både om å bygge opp gode velferdsordninger og spesielle rusmiddelforebyggende tiltak. Rusmiddelforebygging og tidlig innsats rettet mot rusmiddelproblematikk handler både om å oppdage utsatte barn, unge og familier, samt å ha faglig gode tiltak å sette inn når problemer er avdekket.

FO vil arbeide for at fagfeltet har kompetanse knyttet til risikofaktorer for rusmiddelavhengighet, avdekking av bekymring, kompetanse til å ta opp bekymringen med utsatte barn, unge og familier samt kompetanse til å sette inn tiltak.

FOs profesjoner er helt sentrale i rusmiddelforebyggende arbeid på alle nivåer.

Universelt forebyggende arbeid er tiltak som retter seg mot hele befolkningen, som gode oppvekstvilkår og gode universelle velferdstiltak. FO mener at marginaliseringsprosesser og samfunnsmessige forhold som fattigdom, levekårsproblemer og ekskluderingsmekanismer, trigger rusmiddelproblemer. Gode oppvekstvilkår, barnehage og skole, bolig og arbeid er derfor viktig både for god helse og deltakelse. For å forebygge utvikling av rusmiddelproblemer er det derfor viktig å ha sterkt fokus på disse områdene.

FO mener at kommunene skal benytte de muligheter som ligger i alkoholloven for å begrense tigjengelighet til alkohol. Dette for å redusere de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan føre til. Kommunene må se sammenhengen mellom salgs og skjenkepolitikk og rusmiddelforebyggende arbeid.

Selektive forebyggende tiltak er indikative forebyggende tiltak som retter seg mot ungdom med begynnende eller etablert rusmiddelmisbruk, og grenser opp mot rusmiddelbehandling for ungdom og unge voksne.

Kommunene må ha tiltak som sikrer bistand til foreldre, barn og ungdommer som har en opphopning av risikofaktorer, og der konkrete rusmiddelforebyggende tiltak må settes inn.

FO mener det bør rettes sterkere søkelys på bekymringsmeldinger vedrørende risikofaktorer spesielt knyttet til barn. Et tettere samarbeid mellom helsepersonell og fagfeltet i førstelinjetjenesten kan føre til tidligere innsats, råd og veiledning. Barn som pårørende av rusmiddelavhengige er en gruppe som spesielt bør satses på.

Oppsøkende tjenester rettet mot ungdom, barnevernstjenestene og det statlige barnevernet har en sentral rolle i selektiv og indikativ forebygging av rusmiddelavhengighet.

FO mener at:

  • Fritidsklubber og andre kommunale fritidstilbud til ungdom må lovfestes
  • Oppsøkende sosialt arbeid rettet mot utsatt ungdom i kommunene må lovfestes
  • Kommuner bør ha en helhetlig handlingsplan for rusmiddelforebyggende arbeid
  • Sosialpedagogisk, sosialfaglig og vernepleiefaglig kompetanse i barnehage og skole er viktig i forhold til tidlig innsats og i arbeid med forebygging av rusmiddelmisbruk.

FO mener at arbeidslivet er en viktig arena for rusmiddelforebyggende arbeid. Arbeidsplassen er en arena der en på et tidlig tidspunkt kan identifisere problematisk rusmiddelbruk. NAV-reformen skal styrke den enkeltes mulighet på arbeidsmarkedet, både personer som står i fare for å falle ut av videregående skole eller arbeidslivet, arbeidsledige og personer som trenger mer omfattende oppfølging og tiltak for å komme i arbeid. Et inkluderende samfunn og arbeidsliv forebygger sosiale og helsemessige problemer, og motvirker dermed også risikofull rusmiddelbruk.

Det kommunale rusmiddelarbeidet

Mennesker med rusmiddelavhengighet har behov for et variert spekter av tjenester og tiltak, og mange vil ha behov for helhetlige tjenester knyttet til behandling, økonomi, aktivitet, arbeid (kvalifiseringsprogram), og boligsosialt oppfølgning.  FO skal jobbe for at kommunene organiserer tiltak til rusmiddelavhengige i sammenhengende og kompetente tjenestetilbud, her er barnevern, NAV og andre instanser med oppfølgningsansvar viktige aktører. Der spesialisthelsetjenesten bygger ned, må tilbudene erstattes av tiltak for rusmiddelavhengige i kommunene. FO skal jobbe for å øke ressurser og kapasitet i tjenestetilbudet, dette er viktig for at mennesker med rusmiddelproblematikk skal få raskere hjelp.

For at tjenestetilbudet skal være best faglig fundert ut i fra den enkeltes behov må den rusmiddelavhengige tilbys en utarbeidelse av individuell plan med koordinator og ansvarsgrupper.

FO mener at man må stimulere til, og øke, brukermedvirkning. Det å få være ressurs i eget liv, få hjelp til å hjelpe seg selv og være aktør i eget liv, er viktig. Dette er med på å skape mening og gi rusmiddelavhengige håp og tro på sitt eget livsprosjekt. 

Samhandlingsreformen viser til at helhetlige behov skal prioriteres. Personer med behov for koordinerte tjenester skal ha en koordinator. Kommunen er ofte den sentrale koordinator.

Behandling i spesialisthelsetjenesten

Mennesker med rusmiddelrelaterte lidelser er en heterogen gruppe, det trengs derfor varierte typer behandling med hensyn til innhold, lengde og med eller uten medikamenter.

FO mener at det må kunne tilbys behandling i både poliklinikk og institusjon, med nok plasser for å sikre tilgjengelighet, også for avgiftning. FO mener at det er viktig å ha behandlingsplasser som er spesielt tilrettelagt for barn. FO er positive til de skadereduserende tiltakene som har fått plass i dagens rusmiddelomsorg. Det er viktig at man når ut til de mest utslåtte brukerne med tjenester de makter å motta. En videre satsning på lavterskel tilbud og skadereduserende tiltak er derfor viktig.

Det skal være lav terskel for å komme inn i avrusning og døgninstitusjon. Lange ventelister for å få behandlingsplass i døgninstitusjoner i spesialisthelsetjenesten er et hinder for dette.

FO mener at rehabiliteringstilbudet skal være variert og differensiert, og omfatte både langtidsbehandling opp til flere års varighet, og korttidsbehandling. For alle typer rehabilitering er ettervern helt avgjørende.

Variasjon handler også om ulike faglige metoder i institusjoner og polikliniske tilbud. FO mener at det fortsatt skal tilbys medikamentfri behandling. Medikamentell behandling må aldri skje på bekostning av medikamentfri behandling. FO vil også understreke viktigheten i å få lov til å prøve å feile i sin rehabiliteringsprosess og at det derfor må være lav terskel for reinntak til rusmiddelbehandling.

LAR

FO mener at det fortsatt skal satses på legemiddelassistert rehabilitering. Samtidig må man være forsiktig med både å utvide tilbudet og tilby andre medikamenter.

Det er viktig å være restriktiv på hvem som kvalifiserer til medikamenter og særlig unge med rusmiddelproblematikk må få tilbud om gode medikamentfrie behandlingstilbud. Det er viktig at fokuset på medikamenters rolle og skadereduksjon i behandling og rehabilitering av mennesker med rusmiddelrelaterte lidelser ikke overskygger nødvendigheten av et helhetlig tilbud. Den legemiddelassisterte delen av LAR er en liten del av et godt behandlings- og rehabiliteringstilbud. For at LAR skal gi gode resultater er det nødvendig med en systematisk behandlings- og rehabiliteringsinnsats og oppfølging. LAR må inkludere psykososiale tiltak i kommunene. Egen bolig og aktivitet på dagtid er en forutsetning for at behandlingen skal lykkes.

40% i LAR oppgir at de i tillegg til medikamentell behandling,bruker illlegale rusmidler. Skal vi fortsette satsingen på legemiddelassistert behandling, må rehabiliteringsaspektet styrkes.

FO mener at det er viktig med god kvalitet i behandling - og ettervernstilbud til mennesker som ønsker å avslutte substitusjonsbehandling.

Pårørende

FO mener at det er viktig å ha fokus på pårørende.

Pårørende er ei gruppe som skal ha oppmerksomhet i behandlingsapparatet og bør vurderes med hensyn til ulike roller. Pårørende må ses på som en ressurs i pasientens behandlingsnettverk, samtidig som de selv kan ha behov for råd/veiledning eller behandling. Mindreårige pårørende skal ivaretas ut fra egne behov.

Bruk av plattformen

FO oppfordrer alle medlemmer og tillitsvalgte til å bruke den rusmiddelpolitiske plattformen aktivt. Plattformen gir et grunnlag for å delta i den offentlige debatten. Plattformen skal være et faglig fundament i arbeidet med rusmiddelpolitiske problemstillinger.

Fellesorganisasjonen (FO), Mariboesgate 13
Pb 4693 Sofienberg, 0506 OSLO

kontor@fo.no | Tlf.: 91 91 99 16

Gå til nettversjonen