Søk

 

Uttalelse fra FO Troms

Til Regionsledelsen i bufetat region nord Fylkespolitikere/ lokale politikere Presse BARNEVERN TIL BARNAS BESTE-GJELDER DET OGSÅ I REGION NORD? Da Bufetat ble opprettet, for å sikre et likeverdig barnevern for 10 år siden, var det viktig at staten gikk inn og tok styringen. Det var viktig at det ble likhet og forutsigbarhet i hvordan utsatte barn og unge over hele landet fikk den hjelpen de trengte. Fortsatt er ikke dette målet nådd, og vi tør påstå at utsatte barn og unge i Troms faktisk nå risikerer å få et enda dårligere tilbud enn før barnevernreformen i 2004. Regionen startet i 2012 med en omfattende omstilling for å effektivisere eget tiltaksapparat og å avvikle hjelpetiltak. Vridning av klientstrømmen fra institusjoner mot fosterhjem foregår i betydelig grad, men fortsatt ser vi at belegget på institusjonene for er stor del består av barn og ungdom som av forskjellige årsaker er havnet i en krisesituasjon der det offentlige må tre inn for å avhjelpe. Og med denne omfattende omstillingsprosessen, der målet er å spare inn 77 millioner i Region Nord, er det omfattende endringer som skal skje. Vår bekymring går i stor grad på i hvilket omfang og i hvilken fart disse prosessene skjer. Det er nødvendig å sikre at kommunene står rede til å ta over de arbeidsoppgavene som ansatte i bufetat har ivaretatt. Det er nødvendig å se regionen som en helhet, men både regionskontor og departement må innse at vi har helt andre geografiske utfordringer i vår region enn på Østlandet. For Troms fylke sitt vedkommende er de største foreslåtte endringene at en avdeling med 9,4 stillingshjemler ved Lamo ungdomssenter i Salangen fjernes, med de konsekvenser dette får for tilbudet til unge i Midt fylket og ikke minst ringvirkningen dette får for lokalsamfunnet. De ansatte er i hovedsak familiefolk som er bosatt i nærheten, og det å fjerne så mange stillinger her vil merkes betydelig i det lille lokalsamfunnet. De ansatte har høy grad av kompetanse, og det vil være en forringelse for institusjonen som helhet at denne avdelingen fjernes. I regionskontorets forslag til endring skal det ikke lenger finnes akuttplasser i Tromsø og nærmeste akuttplass blir med dette Alta eller ved Fauske. Det betyr i praksis at en ungdom som på grunn av forhold i hjemmet ikke kan bo der lenger, må forflyttes minst 30 mil. I den største byen i Nord Norge skal det altså ikke lenger være mulig å akutt plassere en ungdom, Dette er en konsekvens av at den velfungerende institusjonen Ishavsbyen foreslås nedlagt. Denne prosessen iverksettes uten at det er et tilsvarende kommunalt tilbud på plass og dette strider mot de sentrale vedtak som ligger til grunn for omstillingen. Det sies at regionen må jobbe for å etablere flere beredskapshjem i Tromsøområdet. Dette er vel og bra, men vi mener denne etableringen må være på plass før omstillingen trer i kraft. Dessuten er det i mange tilfeller ungdom som på grunn av deres omfattende atferdsproblemer, må ivaretas i institusjon. De ansatte på Ishavsbyen skal forflyttes til TUS på Håkøy samt at det er bebudede nedskjæringer på 12 stillinger i denne prosessen. Vi ønsker også å understreke vår bekymring for at regionen i løpet av en hurtiggående omstillingsprosess på jakt etter økonomiske stordriftsfordeler "sparer seg til fant». Innsparingene kan føre til at den nye sammenslåtte institusjonen får en for lav bemanningstetthet, noe som igjen kan gå utover sikkerheten til de ansatte (jamfør Arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø). Vi er kjent med at en regional turnusgruppe skal se på bemanningsnormen på TUS i begynnelsen av 2014, og vil derfor understreke at TUS' geografiske plassering (40 minutter fra sentrum) innebærer en lang responstid fra nødetater og annet personell som er lokalisert på Tromsøya. Regiondirektør for Bufetat region Nord, Pål Bergstrøm, har uttalt at foreldre/ barn- tiltak ikke er en lovpålagt oppgave for Bufetat. I Prop.106 L, endringer i Barnevernloven kap 15 går det fram at Bufetat skal ivareta tjenester som kommunene ikke er i stand til å utføre selv. Vi mener det er viktig at det statlige barnevernet har langsiktige målsettinger. Dette innebærer å styrke forebyggingsarbeidet og de tiltakene man vet virker. Dersom det på sikt skal være kommunale oppgaver, må man sørge for å bygge dette tilbudet opp, for deretter gradvis legge ned de statlige tilbudene. Regiondirektøren har uttalt at foreldre/barn- tiltak ikke er en lovpålagt oppgave for Bufetat, og at de nå skal konsentrere sine ressurser om sine statlige lovpålagte oppgaver. Vi har forståelse for at han ønsker å holde sitt alt for stramme budsjett, og vil dreie virksomheten mot det Bufetat etter lov skal bli målt på. Men, det er viktige innsigelser mot det som nå skjer i region Nord: I Prop.106 L, stortingsmelding om barnevernet og endringer i Barnevernloven fra april 2013, fremgår det at Bufetat fortsatt skal ivareta tjenester som kommunene ikke er i stand til å utføre selv. Det legges opp til minimum en 3-års overgangsperiode hvor kommunene og Bufetat må avklare hvordan barn og unge skal få nødvendige tilbud - borte eller hjemme, små eller store. Og, i de årlige statsbudsjettbehandlinger og -revideringer, må vi forvente at budsjettene justeres slik at barns rettigheter og behov ivaretas. FO har i en årrekke påpekt at ressursene som avsettes er for små. Det bør også en ansvarlig regionsdirektør påpeke gjennom sin tjenestevei. I tildelingsbrev 2013 fra regjeringen står det følgende: I den grad etatens omstillinger fører til en reell endring i tilbudet til kommunene, skal departementet orienteres før iverksetting. Berørte kommuner skal gis anledning til å uttale seg om planlagte endringer i tilbudet til kommunene, og skal varsles i god tid før endringene trer i kraft, slik at de får mulighet til å tilpasse seg. Etaten skal i omstillingsarbeidet så langt som mulig, ta hensyn til kommunenes ulike forutsetninger for å ivareta tiltak og tjenester som staten tidligere har gitt tilbud om. I omstillingsprosessen skal etaten ha en dialog med berørte kommuner om hvordan kompetansen i barnevernet best kan opprettholdes. Vi må stille spørsmålene: Er disse prosessene gjennomført? Kan det i så fall dokumenteres at de endringene som nå ligger på bordet har vært gjenstand for en grundig faglig vurdering? Er kommunene involvert og departementet orientert? Vi stiller oss sterkt undrende til at Region Nord nå kjører denne prosessen uten at kommunene har fått på plass ett forsvarlig tilbud som erstatter det som nå er blitt borte. Det oppstår store hull dersom staten legger ned tilbud uten at kommunene oppretter tilsvarende. Det vil føre til kompetansetap for barnevernet og samfunnet. Ikke minst risikerer vi at barn og unges muligheter for en god oppvekst forverres. Barn og unge lever sin barndom i dette øyeblikk. De kan ikke ansvarliggjøres for, eller behøve å ta konsekvensene av, at Bufetat, kommunene eller stortingspolitikerne ikke har sikret nok ressurser på rett sted til rett tid. Vi ber derfor Bufetat Region Nord om å stoppe prosessen nå og i stedet innlede samarbeid med kommunene med felles mål om å sikre et godt og forsvarlig barnevern i hele regionen! Med hilsen Mona M.Olafsen Avdelingssekretær FO Troms

Fellesorganisasjonen (FO), Mariboesgate 13
Pb 4693 Sofienberg, 0506 OSLO

kontor@fo.no | Tlf.: 91 91 99 16

Gå til nettversjonen